Here is a link to Skola Internat no 7!
http://gouskoschool7.ucoz.ru/
Bostontur 19. oktober.
for 14 år siden
onsdag 7. april 2010
torsdag 11. februar 2010
Some information about the project: Fleamarket and visa applications!
Fleamarket on Lillestrøm videregående skole Saturday 6th of March 10:00 - 18:00 and Sunday 7th of March 10:00 –16:00.
Fleas can be delivered at school Friday 5th between 15:00 and 21:00.
The invitations from the Russian authorities will be ready early in March, so make sure you have a photograph that meets the rules given December 9th below. As soon as possible after the invitations have arrived, we will apply for visas, so meet in class to fill in the forms and have your money and passport ready!
Bus from Lillestrøm to Nynäshamn, ferry from Nynäshamn to Gdansk, and bus from Gdansk to Kaliningrad is ordered!
Skola Internat no 7 has established a partnership with Kaliningrad Humanitarian College, and their students will be our hosts! Everything seems fine now, so let’s just hope the flea market is a success!
onsdag 9. desember 2009
Information concerning the journey!
Most likely we will leave on April 14th at 08.00 from Lillestrøm and return on April 21st in the evening.
We will go by bus from Lillestrøm to Nynäshamn, and then by ferry to Gdansk, and bus again from Gdansk to Kaliningrad. We will arrive in Kaliningrad some time in the afternoon, depending on waiting time spent on the border between Poland and Kaliningrad.
In due time before we go, I need to scan your passports so that we can get invitations from the Russian authorities. LAST DATE for handing in passports: December 15th!
We also need to fill in application forms, which we will do in class in January. Bring a photograph. Below you can see the demands for the applicants concerning passport and photograph from the Russian Consulate:
1.2. Valid national passport (original only and it should have at least two blank pages). It must be valid not less than six months after the expiry date of the visa.
IMPORTANT! Any damage of any page of the Applicant’s passport (especially of the page with a photograph) will result in the rejection of a visa application.
1.3. One recent passport-sized photograph (35 x 45mm) of an Applicant, stapled to the upper right corner of an application form. The photograph must be:
a) of true likeness and not more than 6 months old; showing full face;
b) taken without headgear, head coverings and hats;
c) taken against a plain, evenly lit light background.
Photographs that do not meet these requirements won’t be accepted.
More information will follow!
torsdag 3. desember 2009
Visit in April 2010!
In April 2010 a group of about 14 pupils and two teachers from Lillestrøm videregående skole will visit Skola Internat no 7! We plan to leave around 14th of April and return on the
21st. The fundraising has started, cakes have been sold to parents at various parent meetings at school, and to teachers and pupils. Plans are being made for a flea market in March. Knowing that the orphanage Skola Intenat no 7 is in need of quite a few things, it won't be a problem to make use of the gatherings our group will be able to collect. Time flies, and there will be a lot to do! But, as the members of the former groups states repeatedly: It is really worth it! When in Kaliningrad with the kids, you experience that your effort makes a difference!
21st. The fundraising has started, cakes have been sold to parents at various parent meetings at school, and to teachers and pupils. Plans are being made for a flea market in March. Knowing that the orphanage Skola Intenat no 7 is in need of quite a few things, it won't be a problem to make use of the gatherings our group will be able to collect. Time flies, and there will be a lot to do! But, as the members of the former groups states repeatedly: It is really worth it! When in Kaliningrad with the kids, you experience that your effort makes a difference!lørdag 5. september 2009
Utbedringer på Skola Internat no 7
Pengegaven som Skola Internat no 7 mottok i mai av IB-elevene fra Lillestrøm vgs, har blant annet blitt brukt til å utbedre kjøkkenet med bedre og mer hygiensk utstyr. Et rom har blitt utstyrt som et slags "hjemmetreningsrom" der barna får lære hushold i familiemålestokk: Lage mat på en vanlig komfyr, dekke bord til en familie osv. Dette er viktig lærdom for barn som vokser opp på en stor institusjon, og som har mangelfull kunnskap om hva en familie og et hjem er fra tiden før barnehjemmet, de har isteden erfart omsorgssvikt og fattigdom før barnehjemslivet. Et rom har også blitt utstyrt til et slags terapi- og utviklingsrom, der barna, som har mange ubearbeidede vonde opplevelser fra tiden før barnehjemmet, kan få både fysioterapi og mental hjelp til å komme videre.
Ny retning i Kaliningrad
Noen inntrykk fra åra som har gått - med flotte unger på Skola Internat no 3. Vi ønsker dem e god framtid!
Dyktige tekstillærere lærte barna både søm og billedvev.
Barna hadde undervisning i dans og musikk.
"Våre norske venner" står det på veggen.
Stor norsk gutt og liten russisk - lek trenger ikke noe talespråk. Her gikk det av seg sjøl!
Vårt engasjement ved Skola Internat no 3 tok slutt i vår da skolen og barnehjemmet ble nedlagt og bygningene ble “invadert” av hæren – eller mer korrekt: Ble omgjort til en kadettskole for unge gutter. Lærere mistet arbeidet og barna ble sendt til sine hjemkommuner til ulike barnehjem rundt om i regionen. Vi besøkte imidlertid Skola Internat no 7 (se lenger ned i bloggen) og håpet å kunne fortsette samarbeidet med dem. Albina, vår gode venn gjennom alle 13 år på Skola Internat no 3, er nå direktør på skole nummer 7, som ligger i utkanten av byen Kaliningrad. Her er det mange ting å ta tak i , men det har hittil sett ut til å bli vanskelig for oss å reise dit, ettersom barnehjemmet er lite og trangt, og en løsning med vertsfamilier har vært vanskelig å få til. Vår gamle samarbeidspartner, skole nr 3, hadde en vanlig videregående skole i samme bygning under samme administrasjon, og elevene her stilte opp som vertssøsken for elevene fra Lillestrøm. Dette gjorde den årlige reisen til Kaliningrad unik. Elevene våre fikk tilbringe dagene på barnehjemmet med ungene, og de fikk oppleve familieliv i alminnelige russiske familer. Slik ble kontakter knyttet, og fellesskap og solidaritet fikk grobunn. Elevene våre fikk et nyansert inntrykk av livet på den andre siden av Østersjøen, og opp gjennom åra har vi, i tillegg til støttearbeidet med de foreldreløse barna, delt av våre erfaringer med elevrådsarbeid og aktiv elevmedvirkning, noe som norske elever tar som en selvfølge, men som var oppsiktsvekkende og inspirerende for våre kolleger og gode venner på Skola Internat no 3.
Vi takker med ydmykhet og stor respekt alle sterke, flotte, utholdende medarbeidere på Skola Internat no 3. Med en varm og sterk ledelse i spissen la de til rette for sterke opplevelser, inntrykk og erfaringer for livstid for kull på kull av spente og forventningsfulle ungdommer fra Romerike.
Vi takker med ydmykhet og stor respekt alle sterke, flotte, utholdende medarbeidere på Skola Internat no 3. Med en varm og sterk ledelse i spissen la de til rette for sterke opplevelser, inntrykk og erfaringer for livstid for kull på kull av spente og forventningsfulle ungdommer fra Romerike.
Nå ser det likevel ut til å åpne seg muligheter til videre samarbeid med Skola Internat no 7! Lærerne vil åpne sine hjem for våre elever og stille opp som vertsfamilier! Nå er det opp til den nye IB-klassen vår å velge om de vil fortsette prosjektet. Vi venter på deres avgjørelse, og stiller opp med hjelp og støtte!
onsdag 10. juni 2009
Min opplevelse av Kaliningrad
Nå har Ragnhild mast så lenge at nå tenkte jeg at jeg kanskje kunne skrive litt om åssen det var i Kaliningrad for min del:P det er bare hyggelig å bidra:)
Tenkte å fortelle litt om åssen det var å bo i familien. Kvelden vi kom til barnehjemmet fikk jeg tildelt en familie, og så ble jeg kjørt ca 120 km unna byen! Det var ganske skummelt; å sitte i baksetet på en bil med to fremmede folk. Jeg skulle bo hos Igor, som er på min alder, og familien hans. De sa at de kunne tysk, noe som ville vært fint, for da kunne jeg ha kommunisert bra med dem. Men de kunne ikke tysk. I så fall veldig veldig lite. Heldigvis hadde de en tysk-russisk russisk-tysk ordbok, så vi når vi skulle si noe fant vi fram nøkkelordet i setningen i ordboka og viste det til den andre. Litt tungvint, men det funka ganske bra! I løpet av helgen traff jeg ingen av de andre fra klassen, og fikk nesten ikke prata ordentlig med noen:/ men familien "min" tok veldig godt vare på meg. De prøvde hele tiden å inkludere meg i hva som skjedde og snakke til meg. Dessuten ville de konstant at jeg skulle spise noe! Jeg hadde knapt nok fordøyd siste måltid og så kom de med ny mat. Jeg følte meg så utrolig uhøflig og frekk som alltid så at jeg ikke var sulten og at jeg ikke orka. De spurte meg til og med om jeg var på diett. Gjennom hele uka vi var i Kaliningrad følte jeg meg konstant mett. Kanskje det var derfor, men maten vi fikk var ikke så veldig god. En gang fikk jeg varm melk å drikke, og det var et slags smør-snerk på toppen. Disgusting! Jeg klarte å tvinge ned den ene koppen og prøvde ikke å drikke det ekle smøret. Senere så jeg at katten drakk det samme! Æsj!
Så til tiden med ungene. De var altså SÅ søte og snille, jeg savner dem enda. Jeg spilte kort, kasta ball eller spilte volleyball med dem. Kortspillet var litt komplisert, og egenlig var det Maksim som spilte for oss begge og jeg holdt kortene. Jeg kunne jo ikke snakke med dem, så jeg kunne ikke reglene. Men det var ganske gøy likevel. Vi var mye ute i skolegården også, og barna elska og gå rundt med kameraene og ta bilder av alt og alle:) Det var veldig fint, for da fikk jeg mange bra bilder, men kameraene er jo veldig verdifulle og de var ikke alltid like forsiktige. Det gikk bra til slutt da:) De fleste har lommene fulle av solsikkefrø som de spiste som snacks. Det car visst godteriet dems. Vi fikk også noen, og i begynnelsen pelte Vova opp hvert eneste ett for meg, siden jeg var litt klønete:P De lærer seg fort navna våre, og det tok ikke lang tid før jeg hørte "ChaRRlutta, ChaRRlutta!" overalt. Alle ville at jeg skulle se på dem og gjøre det. Det var veldig vanskelig å dra fra dem om kvelden:(
Når det var mat gikk vi med gruppa vår og spiste ved samme bord som dem. De hadde visst ansvaret for å hente mat og tallerkener og sånn selv, og de verta oss opp som bare det. Og når jeg ikke orka mer av den grusomt søte teen, helte de det i sitt eget glass sånn at det ble plass til drikkeyoghurten som vi skulle få. Den var god! Men barna var altså så hjelpsomme og snille, og de ville så gjerne ha vår oppmerksomhet. Men det var så mange barn der, så jeg fikk ikke være med alle:( de jeg fikk best kontakt med var Vitja, Dina, Karina, Vova og Sasha. Jeg savner dem sånn.
Sånn, dett var dett for denne gang. Skrive kanskje mer senere, og kommer kanskje med noen bilder. Men ikke nå, for nå skal jeg ut og øvelseskjøre! Hejdå!:)
Tenkte å fortelle litt om åssen det var å bo i familien. Kvelden vi kom til barnehjemmet fikk jeg tildelt en familie, og så ble jeg kjørt ca 120 km unna byen! Det var ganske skummelt; å sitte i baksetet på en bil med to fremmede folk. Jeg skulle bo hos Igor, som er på min alder, og familien hans. De sa at de kunne tysk, noe som ville vært fint, for da kunne jeg ha kommunisert bra med dem. Men de kunne ikke tysk. I så fall veldig veldig lite. Heldigvis hadde de en tysk-russisk russisk-tysk ordbok, så vi når vi skulle si noe fant vi fram nøkkelordet i setningen i ordboka og viste det til den andre. Litt tungvint, men det funka ganske bra! I løpet av helgen traff jeg ingen av de andre fra klassen, og fikk nesten ikke prata ordentlig med noen:/ men familien "min" tok veldig godt vare på meg. De prøvde hele tiden å inkludere meg i hva som skjedde og snakke til meg. Dessuten ville de konstant at jeg skulle spise noe! Jeg hadde knapt nok fordøyd siste måltid og så kom de med ny mat. Jeg følte meg så utrolig uhøflig og frekk som alltid så at jeg ikke var sulten og at jeg ikke orka. De spurte meg til og med om jeg var på diett. Gjennom hele uka vi var i Kaliningrad følte jeg meg konstant mett. Kanskje det var derfor, men maten vi fikk var ikke så veldig god. En gang fikk jeg varm melk å drikke, og det var et slags smør-snerk på toppen. Disgusting! Jeg klarte å tvinge ned den ene koppen og prøvde ikke å drikke det ekle smøret. Senere så jeg at katten drakk det samme! Æsj!
Så til tiden med ungene. De var altså SÅ søte og snille, jeg savner dem enda. Jeg spilte kort, kasta ball eller spilte volleyball med dem. Kortspillet var litt komplisert, og egenlig var det Maksim som spilte for oss begge og jeg holdt kortene. Jeg kunne jo ikke snakke med dem, så jeg kunne ikke reglene. Men det var ganske gøy likevel. Vi var mye ute i skolegården også, og barna elska og gå rundt med kameraene og ta bilder av alt og alle:) Det var veldig fint, for da fikk jeg mange bra bilder, men kameraene er jo veldig verdifulle og de var ikke alltid like forsiktige. Det gikk bra til slutt da:) De fleste har lommene fulle av solsikkefrø som de spiste som snacks. Det car visst godteriet dems. Vi fikk også noen, og i begynnelsen pelte Vova opp hvert eneste ett for meg, siden jeg var litt klønete:P De lærer seg fort navna våre, og det tok ikke lang tid før jeg hørte "ChaRRlutta, ChaRRlutta!" overalt. Alle ville at jeg skulle se på dem og gjøre det. Det var veldig vanskelig å dra fra dem om kvelden:(
Når det var mat gikk vi med gruppa vår og spiste ved samme bord som dem. De hadde visst ansvaret for å hente mat og tallerkener og sånn selv, og de verta oss opp som bare det. Og når jeg ikke orka mer av den grusomt søte teen, helte de det i sitt eget glass sånn at det ble plass til drikkeyoghurten som vi skulle få. Den var god! Men barna var altså så hjelpsomme og snille, og de ville så gjerne ha vår oppmerksomhet. Men det var så mange barn der, så jeg fikk ikke være med alle:( de jeg fikk best kontakt med var Vitja, Dina, Karina, Vova og Sasha. Jeg savner dem sånn.
Sånn, dett var dett for denne gang. Skrive kanskje mer senere, og kommer kanskje med noen bilder. Men ikke nå, for nå skal jeg ut og øvelseskjøre! Hejdå!:)
Charlotte
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
