onsdag 9. desember 2009

Information concerning the journey!

Most likely we will leave on April 14th at 08.00 from Lillestrøm and return on April 21st in the evening.

We will go by bus from Lillestrøm to Nynäshamn, and then by ferry to Gdansk, and bus again from Gdansk to Kaliningrad. We will arrive in Kaliningrad some time in the afternoon, depending on waiting time spent on the border between Poland and Kaliningrad.

In due time before we go, I need to scan your passports so that we can get invitations from the Russian authorities. LAST DATE for handing in passports: December 15th!

We also need to fill in application forms, which we will do in class in January. Bring a photograph. Below you can see the demands for the applicants concerning passport and photograph from the Russian Consulate:

1.2. Valid national passport (original only and it should have at least two blank pages). It must be valid not less than six months after the expiry date of the visa.

IMPORTANT! Any damage of any page of the Applicant’s passport (especially of the page with a photograph) will result in the rejection of a visa application.

1.3. One recent passport-sized photograph (35 x 45mm) of an Applicant, stapled to the upper right corner of an application form. The photograph must be:

a) of true likeness and not more than 6 months old; showing full face;

b) taken without headgear, head coverings and hats;

c) taken against a plain, evenly lit light background.

Photographs that do not meet these requirements won’t be accepted.

More information will follow!

torsdag 3. desember 2009

Visit in April 2010!



In April 2010 a group of about 14 pupils and two teachers from Lillestrøm videregående skole will visit Skola Internat no 7! We plan to leave around 14th of April and return on the 21st. The fundraising has started, cakes have been sold to parents at various parent meetings at school, and to teachers and pupils. Plans are being made for a flea market in March. Knowing that the orphanage Skola Intenat no 7 is in need of quite a few things, it won't be a problem to make use of the gatherings our group will be able to collect. Time flies, and there will be a lot to do! But, as the members of the former groups states repeatedly: It is really worth it! When in Kaliningrad with the kids, you experience that your effort makes a difference!

lørdag 5. september 2009

Utbedringer på Skola Internat no 7







Pengegaven som Skola Internat no 7 mottok i mai av IB-elevene fra Lillestrøm vgs, har blant annet blitt brukt til å utbedre kjøkkenet med bedre og mer hygiensk utstyr. Et rom har blitt utstyrt som et slags "hjemmetreningsrom" der barna får lære hushold i familiemålestokk: Lage mat på en vanlig komfyr, dekke bord til en familie osv. Dette er viktig lærdom for barn som vokser opp på en stor institusjon, og som har mangelfull kunnskap om hva en familie og et hjem er fra tiden før barnehjemmet, de har isteden erfart omsorgssvikt og fattigdom før barnehjemslivet. Et rom har også blitt utstyrt til et slags terapi- og utviklingsrom, der barna, som har mange ubearbeidede vonde opplevelser fra tiden før barnehjemmet, kan få både fysioterapi og mental hjelp til å komme videre.

Ny retning i Kaliningrad


Noen inntrykk fra åra som har gått - med flotte unger på Skola Internat no 3. Vi ønsker dem e god framtid!


Dyktige tekstillærere lærte barna både søm og billedvev.



Barna hadde undervisning i dans og musikk.



"Våre norske venner" står det på veggen.



Stor norsk gutt og liten russisk - lek trenger ikke noe talespråk. Her gikk det av seg sjøl!




Vårt engasjement ved Skola Internat no 3 tok slutt i vår da skolen og barnehjemmet ble nedlagt og bygningene ble “invadert” av hæren – eller mer korrekt: Ble omgjort til en kadettskole for unge gutter. Lærere mistet arbeidet og barna ble sendt til sine hjemkommuner til ulike barnehjem rundt om i regionen. Vi besøkte imidlertid Skola Internat no 7 (se lenger ned i bloggen) og håpet å kunne fortsette samarbeidet med dem. Albina, vår gode venn gjennom alle 13 år på Skola Internat no 3, er nå direktør på skole nummer 7, som ligger i utkanten av byen Kaliningrad. Her er det mange ting å ta tak i , men det har hittil sett ut til å bli vanskelig for oss å reise dit, ettersom barnehjemmet er lite og trangt, og en løsning med vertsfamilier har vært vanskelig å få til. Vår gamle samarbeidspartner, skole nr 3, hadde en vanlig videregående skole i samme bygning under samme administrasjon, og elevene her stilte opp som vertssøsken for elevene fra Lillestrøm. Dette gjorde den årlige reisen til Kaliningrad unik. Elevene våre fikk tilbringe dagene på barnehjemmet med ungene, og de fikk oppleve familieliv i alminnelige russiske familer. Slik ble kontakter knyttet, og fellesskap og solidaritet fikk grobunn. Elevene våre fikk et nyansert inntrykk av livet på den andre siden av Østersjøen, og opp gjennom åra har vi, i tillegg til støttearbeidet med de foreldreløse barna, delt av våre erfaringer med elevrådsarbeid og aktiv elevmedvirkning, noe som norske elever tar som en selvfølge, men som var oppsiktsvekkende og inspirerende for våre kolleger og gode venner på Skola Internat no 3.
Vi takker med ydmykhet og stor respekt alle sterke, flotte, utholdende medarbeidere på Skola Internat no 3. Med en varm og sterk ledelse i spissen la de til rette for sterke opplevelser, inntrykk og erfaringer for livstid for kull på kull av spente og forventningsfulle ungdommer fra Romerike.

Nå ser det likevel ut til å åpne seg muligheter til videre samarbeid med Skola Internat no 7! Lærerne vil åpne sine hjem for våre elever og stille opp som vertsfamilier! Nå er det opp til den nye IB-klassen vår å velge om de vil fortsette prosjektet. Vi venter på deres avgjørelse, og stiller opp med hjelp og støtte!

onsdag 10. juni 2009

Min opplevelse av Kaliningrad

Nå har Ragnhild mast så lenge at nå tenkte jeg at jeg kanskje kunne skrive litt om åssen det var i Kaliningrad for min del:P det er bare hyggelig å bidra:)

Tenkte å fortelle litt om åssen det var å bo i familien. Kvelden vi kom til barnehjemmet fikk jeg tildelt en familie, og så ble jeg kjørt ca 120 km unna byen! Det var ganske skummelt; å sitte i baksetet på en bil med to fremmede folk. Jeg skulle bo hos Igor, som er på min alder, og familien hans. De sa at de kunne tysk, noe som ville vært fint, for da kunne jeg ha kommunisert bra med dem. Men de kunne ikke tysk. I så fall veldig veldig lite. Heldigvis hadde de en tysk-russisk russisk-tysk ordbok, så vi når vi skulle si noe fant vi fram nøkkelordet i setningen i ordboka og viste det til den andre. Litt tungvint, men det funka ganske bra! I løpet av helgen traff jeg ingen av de andre fra klassen, og fikk nesten ikke prata ordentlig med noen:/ men familien "min" tok veldig godt vare på meg. De prøvde hele tiden å inkludere meg i hva som skjedde og snakke til meg. Dessuten ville de konstant at jeg skulle spise noe! Jeg hadde knapt nok fordøyd siste måltid og så kom de med ny mat. Jeg følte meg så utrolig uhøflig og frekk som alltid så at jeg ikke var sulten og at jeg ikke orka. De spurte meg til og med om jeg var på diett. Gjennom hele uka vi var i Kaliningrad følte jeg meg konstant mett. Kanskje det var derfor, men maten vi fikk var ikke så veldig god. En gang fikk jeg varm melk å drikke, og det var et slags smør-snerk på toppen. Disgusting! Jeg klarte å tvinge ned den ene koppen og prøvde ikke å drikke det ekle smøret. Senere så jeg at katten drakk det samme! Æsj!

Så til tiden med ungene. De var altså SÅ søte og snille, jeg savner dem enda. Jeg spilte kort, kasta ball eller spilte volleyball med dem. Kortspillet var litt komplisert, og egenlig var det Maksim som spilte for oss begge og jeg holdt kortene. Jeg kunne jo ikke snakke med dem, så jeg kunne ikke reglene. Men det var ganske gøy likevel. Vi var mye ute i skolegården også, og barna elska og gå rundt med kameraene og ta bilder av alt og alle:) Det var veldig fint, for da fikk jeg mange bra bilder, men kameraene er jo veldig verdifulle og de var ikke alltid like forsiktige. Det gikk bra til slutt da:) De fleste har lommene fulle av solsikkefrø som de spiste som snacks. Det car visst godteriet dems. Vi fikk også noen, og i begynnelsen pelte Vova opp hvert eneste ett for meg, siden jeg var litt klønete:P De lærer seg fort navna våre, og det tok ikke lang tid før jeg hørte "ChaRRlutta, ChaRRlutta!" overalt. Alle ville at jeg skulle se på dem og gjøre det. Det var veldig vanskelig å dra fra dem om kvelden:(
Når det var mat gikk vi med gruppa vår og spiste ved samme bord som dem. De hadde visst ansvaret for å hente mat og tallerkener og sånn selv, og de verta oss opp som bare det. Og når jeg ikke orka mer av den grusomt søte teen, helte de det i sitt eget glass sånn at det ble plass til drikkeyoghurten som vi skulle få. Den var god! Men barna var altså så hjelpsomme og snille, og de ville så gjerne ha vår oppmerksomhet. Men det var så mange barn der, så jeg fikk ikke være med alle:( de jeg fikk best kontakt med var Vitja, Dina, Karina, Vova og Sasha. Jeg savner dem sånn.

Sånn, dett var dett for denne gang. Skrive kanskje mer senere, og kommer kanskje med noen bilder. Men ikke nå, for nå skal jeg ut og øvelseskjøre! Hejdå!:)
Charlotte

mandag 11. mai 2009

CAS-timer fra turen til Russland

Her er en liten oversikt over hvordan dagene våre i Kaliningrad så ut, og hvor mange timer som var service-timer, action-timer og creativity-timer.

Torsdag 16/04 - 09
  • 1 time action for å bære ut og opp over 70 kofferter fra bussen til lagerrom i båten.

Fredag 17/04 - 09

  • 45 minutter action for å bære alle koffertene ut fra lagerrommet i båten, ned 6 trapper fra båten til bussen og få alle koffertene til å passe inn i bussen.

Lørdag 18/04 - 09

  • 10:30 - 11:30 : Spiste lunsj med barna og ble med til en historietime (service)
  • 11:30 - 12:15 : Mellom timene viste de oss rommene sine og tv-stuen (service)
  • 12:15 - 13:00 : Ble med i gymtimen deres, hvor vi spillte litt basketball og kanonball mot dem (service/action)
  • 13:00 - 14:00 : Så på "Tom og Jerry" sammen med barna og lekte klappelek ("så-makka-rå-ni") og klemmeleken (service/action)
  • 14:00 - 14:20 : Spiste middag med barna (service)
  • 14:20 - 15:00 : Klappelek og klemmelek

Mandag 20/04 - 09

  • 10:00 - 11:30 : Var med i matte time (service)
  • 11:30 - 12:30 : Lekte med barna
  • 12:30 - 13:15 : De fleste var med gruppene sine og lekte/var med i timen, men noen av oss var også i tysktimen til eldre elever som går på skolen der og ikke bor på internatet
  • 13:15 - 13:25 : Spille fotball ute i gården (action)
  • 13:25 - 13:30 : Rydde glasskår (var veldig mye glasskår i sanden der) (service)
  • 13:30 - 13:45 : Lunsj med barna (service)
  • 13:45 - 15:00 : Leke med gruppene sine (service)
  • 15:00 - 16:00 : Fotball- og vollyball-turnering med eldre elever fra internatet (action)
  • 16:00 - 17:00 : Møte med norske lærerne for å snakke om hva som skjer fremover
  • 17:00 - 17:30 : Leke med gruppene (ute, fotball, kaste ball til hverandre, dumpe)

Tirsdag 21/04 - 09

  • 10:00 - 10:25 : Ble med i timen til gruppen din (service)
  • 10:25 - 11:00 : Spiste lunsj med barna, lekte litt med dem (tegne på papir, pussle)(service)
  • 11:00 - 12:30 : Dra til Skola Internat no 7, få en omvisning på skolen der
  • 12:30 - 13:30 : Leke ute (fotball, volleyball)(service)
  • 13:30 - 14:00 : Spise middag
  • 14:00 - 15:00 : Leke inne og ute (bordtennins, fotball)
  • 15:00 - 16:00 : Se på en annen del av denne skolen, dra tilbake til Skola Internat no 3
  • 16:00 - 18:00 : Leke ute med barna

Onsdag 22/04 - 09

  • 10:30 - 11:30 : Sitte en russer, en normann sammen på bussen på vei til *** (service)
  • 11:30 - 12:45 : Gå til stranden, ha konkuranse om å bygge det fineste sandslottet (service)
  • 12:45 - 13:00 : Spise medbrakt mat og boller, drikke og frukt vi får av barnehjemmet (service)
  • 13:00 - 14:45 : se på en kirke som var et minnested for en barnehage som ble truffet av et styrtende fly en gang, gikk langs stranden og så på et stort solur, gikk opp masse trapper og gikk tilbake til bussen (service)
  • 14:45 - 15:30 : Buss hjem igjen (spille kort)(service)
  • 15:30 - 16:00 : Spise middag med barna (service)
  • 16:00 - 16:30 : Leke ute (fotball, klappelek)(sevice)
  • 16:30 - 17:05 : Være med gruppene sine (min gruppe pakket opp gaver vi hadde tatt med fra en norsk barnehage til internatet, og det ble fordelt hjemmestrikkede sokker til barna)(service)
  • 17:05 - 18:00 : Leke med barn inne (tegne, ta bilder) og ute (klappelek, fotball)(service)
  • 18:30 - 20:45 : Gikk på bowling med 9-klasse (de fleste hadde aldri bowlet før) og spiste pizza med dem (service)

Torsdag 23/04 - 09

  • 09:00 - 09:30 : Med gruppene i timene
  • 09:30 - 09:50 : Leke med barn inne (korttriks)
  • 10:00 - 11:00 : De norske elevene pakket ut tingene vi hadde tatt med i kofferter i ett rom (service)
  • 11:00 - 13:00 : Gikk i fornøyelsespark med 3. klasse og tok to karuseller. Gikk tilbake til skolen igjen og spillte fotball, klappelek. (service)
  • 13:00 - 14:30 : De norske elevene gikk litt i byen og kjøpte seg mat
  • 14:30 - 17:30 : Gikk med 4 klasse på ravmuseumet (service)
  • 17:30 - 20:00 : Lærerne, elevene og barna hadde laget en forestilling for oss med sang, musikk, dans og lek fra barnas side. Noen eldre elever var konfransierer og styrte med musikken. Vi tok avskjed med barna (ble dårligere tid til dette på fredag). Så møttes vi på rektors kontor for å overlevere pengene. Så spiste vi litt kveldsmat med barna. (service)

Fredag 24/04 - 09

  • 09:00 - 10:00 : Var i gruppene våre (i undervisning) og sa hade til dem

Så ble det ganske tårevått da vi dro. Vi fikk med boller og nektar til turen, og hjemreisen føltes LANG. Men det var veldig greit å ha denne tiden sammen på slutten hvor man kunne snakke sammen om det man hadde opplevd og følte, og man kunne reflektere over ting som hadde påvirket oss. Jeg tror alle var veldig slitne etter turen, og det var faktisk ganske vanskelig å snakke om turen tiden etter at du var kommet hjem. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle begynne, og ble ofte bare sittende i egne tanker og mimre på hvordan det var der. Begynner å få tårer i øynene nå, bare jeg tenker på det. En veldig sterk opplevelse som du ABSOLUTT IKKE MÅ GÅ GLIPP AV. Hvis du sitter og lurer på om du skal være med på et sånnt prosjekt oppfordrer jeg deg til å bare gjøre det, ikke la denne sjangsen til å oppleve noe helt anderledes og uforglemmelig vakkert gå fra deg!

Hilsen Jenny 2iBa

søndag 26. april 2009

Besøk på Skola Internat no 7











Tirsdag 21.4. besøkte vi barnehjemmet Skola Internat n0 7, der vi kjenner direktøren fra hennes tidligere funksjon som inspektør på Skola Internat no 3. Siden no 3's dager er talte, er vi på jakt etter nye mulige samarbeidspartnere. No 7 er et godt utgangspunkt, men vi må vurdere bomuligheter for elevene våre,- de gir seg ikke så lett som på no 3, der de har en videregående skole knyttet til seg under samme ledelse i samme bygninger. Det er ting å ta tak i på no 7 også, og ungene er fine. Det var spesielt hyggelig å treffe igjen fire jenter og en gutt som har vært elever ved no 3 tidligere. Varme klemmer og noen tårer ble det... Se noen interørbilder fra no 7 over.




mandag 20. april 2009

Foerste dag med barna!

I dag var det min foerste dag paa skolen. Jeg henger litt etter alle andre, som var paa skolen foerste gang paa loerdag. Forventingene jeg hadde naar jeg var paa vei til barnehjemmet i dag var preget av det jeg saa av utsiden av bygget paa fredag. Naar jeg ankom skolen var det mange hyggelige mennesker, det er tydelig at de vet hvem vi er. Det er jo kanskje ikke merkelig, de har hatt gjester fra Lillestroem i tretten aar og for mange er dette veldig spennende og et lite hoeydepunkt i hverdagen.

Etter aa ha blitt delt inn i grupper paa to og to ble vi sendt ut til forskjellige klasser. Det er klasser helt fra 3. klasse (2000-kullet) helt opp til 7. klasse. Pga nedleggelsen av barnehjemmet er det ingen 1. eller 2. klasser i aar. Jeg og Johanna var sammen med klasse 6B, jeg hadde sloeyd og Johanna hadde tekstil. Sammen med barna hadde jeg det veldig morsomt, de er veldig inkluderende og ville vise meg alt de hadde laget paa sloeyden. Paa tekstilen begynte barna paa en kjole som de insisterte paa aa lage til Johanna, de tok presise maal og var meget noeye med det de gjorde. Barna er veldig fingernemme!

I dag spilte vi fotball kamp og vollyball mot et lag fra skolen. Jeg trenger ikke nevne slutt resultatet siden (vi tapte =) og siden) det var en vennskapskamp.

Barna er veldig foelelsesladet, en blir fort glad i dem og, jeg tror at, de fort ble glad i oss! Noen barn var mer hoeylytte og steg fort frem, mens andre var litt mer tilbaketrukkne og trengte at jeg tok kontakt. Dette er nok preg fra fortiden deres. Det ganske overveldende aa se saa mange barn bo sammen under et tak og under saa daarlige forhold. Naar jeg ser dem, foeler jeg at jeg burde gjort mer foer jeg reiste; samlet inn mer penger og klaer.

Naa er turen halvveis, det er bare tre dager igjen foer vi reiser. I morgen, tirsdag, skal vi til et annet barnehjem som ogsaa ligger i Kaliningrad og paa onsdag skal vi til en by som ligger ved Oestersjoeen. Dagene er korte, mye skjer, mange intrykk og foelelser; dette gjoer at jeg sover godt. Jeg skulle lagt ut noen bilder men har ingen mulighet for det, desverrre!

Ps: Beklager skriveleifer og at det ikke er ae, oe og aa! =)

søndag 19. april 2009

Vi er på plass!










Vi kom fram fredag kveld etter en lang reise. Spesielt lenge måtte vi vente på grensen mellom Polen og Kaliningrad, ubegripelig ganske lenge inntil vi forstod at Eras navn var stavet på kyrillisk EBA, Eva, og ikke EPA, Era. Med feil fornavn slipper man ikke inn i fremmed land, må vite! Men ved hjelp av kjennskap og vennskap løste det seg, og vi kom oss gjennom! Elevene våre ble sendt hit og dit til sine vertsfamilier rundt i hele distriktet,- temmelig spente og litt nervøse... De som bor i Kaliningrad by, kunne tilbringe lørdag formiddag på barnehjemmet med samvær med barna. De fikk være med i skoletimer, blant annet gymtimen, der de måtte hoppe høyde! Ellers var det lunsj med barna: Suppe og kylling. Søndagen ble tilbragt med vertsfamiliene.
Det er dårlige nyheter for Skola Internat no 3: Skolen blir nedlagt fra skoleårets slutt med både idrettslinje og barnehjem med spesialskole. Alle de erfarne spesiallærerne og barnepleierne står uten jobb, og de 170 barna blir overflyttet til i alle fall fire forskjellige barnehjem i hele regionen. Ikke godt for disse barna, som trenger stabilitet og omsorg mer enn barn flest! Skolen blir overtatt av en kadettskole, der gutter mellom 5. og 11. klasse skal få militær utdannelse. Ikke så aktuelt for oss med videre samarbeid med dem...
Imidlertid er tidligere inspektør ved Skola Internat no 3 nytilsatt direktør ved et annet barnehjem utenfor byen, og vi vurderer fortsatt samarbeid med dem. Vi skal besøke hjemmet en av dagene, og så får vi finne ut av det etterhvert.
Sitter i skrivende stund på hyggelig kafé vegg i vegg med hotellet, med en kopp jasminte og dunkende techno. Skal prøve å stikke innom igjen og skrive mer!

tirsdag 14. april 2009

Ny bloggadresse, nye muligheter. Her vil nåværende og tidligere deltakere i Kaliningrad-prosjektet kunne meddele tanker og refleksjoner, erfaringer og historier knyttet til prosjektet. Bilder er også velkomne!

lørdag 4. april 2009

Visa er på plass, billetter og buss er i orden! Nå samles det inn saker og ting som kan være bra å ha med til barnehjemmet. Torsdag etter påske bærer det av sted.

torsdag 2. april 2009

Glimt fra avdelingene: Sovesal og bad.
Fotos: Ann Karin Bjørge, 2004.


tirsdag 31. mars 2009

Nå er visumene under behandling i konsulatet, og det meste er på plass. Elevene samler inn klær og leker som kan bringes med, og nå er det på tide å øve inn litt russisk. Nyttige ord som hei -privjet - jeg heter - minja savout - er bra å øve seg på. Klappeleker og strikkhopping repeteres.

Jeg håper å få til å legge inn små reiseskildringer underveis, men er usikker på hvor lett jeg kommer på nett.

lørdag 28. mars 2009

Som alltid er det stress med å få de offisielle invitasjonene fra Russland i tide! Vi får visum, men i siste liten. Uansett tilrettelegging blir tiden knapp. Og årsakene rår jeg ikke over! Dette er en reise som innebærer forholdsvis høye skuldre over en lang periode. Til gjengjeld er tilfredsstillelsen og gleden over å få det, og å være der, stor!

onsdag 25. mars 2009

Ny tur!

16. april kl 08.00 reiser vi med buss, ferge og buss gjennom Sverige, over Østersjøen og langs Polens kyst til Kaliningrad for å besøke barnehjemmet Skola Internat no 3 for 13. gang. 14 elever fra 2IB og 2 lærere gleder seg til å oppleve flott samvær med ungene og de sterke, kloke voksne som jobber med dem. Selv reiser jeg for 13. gang på denne turen, og er spesielt spent fordi det er forandringer på gang på barnehjemmet. Vi må vurdere hva vi skal gjøre videre når vi har fått satt oss mer inn i hva som skal skje, men mye tyder på at vi må finne oss et nytt barnehjem. Og vi har et nytt i kikkerten, et mindre et i utkanten av byen.

Språket er en utfordring, - min russisk er spinkel, og fellesspråk som engelsk og tysk er det få som snakker. Til tross for dette har vi klart oss imponerende godt gjennom åra. Kroppsspråk, mimikk og ikke minst vilje til kommunikasjon er gode hjelpemidler!